Om Sangforeningen

Kristiansand Handelsstands Sangforening ble stiftet i 1856, og har som navnet tilsier opprinnelig tilknytning til byens handelsstand og Handelsstandsforening
I dag har koret ikke denne tilknytningen til handelsstanden, koret rekrutterer sangere fra de fleste miljøer i samfunnet. Som forening er koret nå etter hvert blitt ett av Norges eldste mannskor, og er blant få kor her i landet med denne alder, som uten avbrudd har drevet sin virksomhet siden stiftelsen. Etter som tiden gikk ble sangforeningens deltagelse en tradisjon ved byens 17. mai feiring, en tradisjon som fremdeles holdes i hevd. Koret hadde sin første opptreden allerede året etter stiftelsen, altså i 1857. Da sang Handelsstandens sangforening på havnen fra et med flagg dekorert fartøy.

Framover på 18-hundretallet kom koret til å få stadig flere oppdrag. Blant annet fikk koret i oppgave å ønske Ole Bull velkommen med sang da han ankom til byen i båt i 1857, noe som førte til at Ole Bull et par dager senere besøkte sangforeningen i dens lokaler i Katedralskolens auditorium. I 1860 skulle Ole Bull sammen med Bjørnstjerne Bjørnson reise til Søgne prestegård for å feire pinsen sammen med familien Bjørnson, også ved den anledningen deltok koret med sin hyllest. Det går fram av gamle referater at det ikke manglet publikum til korets tidlige konserter: Allerede i juli 1860 brakte dampskipet «Otteren» koret til Mandal der foreningen sang i Furulunden for ca. 2000 mennesker. For øvrig ble det holdt en rekke sangerstevner i denne tiden der sørlandsbyene var godt representert. På ett av disse, i 1868, var det deltagelse fra byene Arendal, Grimstad, Mandal, Tvedestrand. Før konserten ble det arrangert et opptog som gikk til Egelunden, der det var ca. 3000 mennesker tilstede. Når vi beveger oss inn på 1900-talletbør det kanskje først nevnes at sangforeningen i 1909 tok turen over havet og stiftet bekjentskap med «Aalborg Sangforening af 1843.» Denne kontakten kom til å utvikle seg til et varig og hjertelig vennskap, som i sin tur førte til et anselig antall besøk og gjenbesøk, som har vart ved helt opp til i dag.
Dersom vi beveger oss noe framover i tid, velger vi å stoppe ved året 1931, nok en merkedag i korets historie. I april dette året hadde sangforeningen konsert i Universitetets Aula i Oslo, sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester.

Etter krigsårene 1940 til 1945, fortsatte koret med de samme aktivitetene som de hadde tradisjon for fra tiden før krigen. Medlemstallet i koret har i ettertid gått litt opp og ned som i andre foreninger, samtidig som snittalderen på korets medlemmer har økt, slik at behovet for nyrekruttering fremdeles er til stede. Nyrekruttering er derfor et viktig satsningsområde for koret.
Sangforeningens 100-års jubileum ble i 1956 feiret med både konsert og fest. Fædrelandsvennen skriver svært så rosende om konserten, og T.O. sier der følgende om framførelsen av «Paal på Haugom»: «. . . . . . . . det var en galing som kunne få en hane i en hønsegård til å blegne av misunnelse.»